Støy: lønnsomt med 1 milliard kr pr år til støytiltak
31.01.13 Om lag 1,5 millioner nordmenn er – hjemme hos seg selv – utsatt for gjennomsnittlige støynivåer som overskrider de anbefalte verdier på 55 dB. Samferdsel, industri og næringsvirksomhet bidrar med mest støy, og vegtrafikken er den absolutt dominerende kilden. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Basert på årlige helsekostnader for støy er det lønnsomt å investere inntil 1 milliard kroner pr år til støyreduserende tiltak, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom.
Ifølge handlingsplan mot støy ønsker regjeringen å arbeide for å få på plass et eget mål for reduksjon av søvnforstyrrelser på grunn av støy. På bakgrunn av dette har Folkehelseinstituttet ledet en arbeidsgruppe som har utredet et mål for nattstøy og fremskaffet et grunnlag for videre arbeid med støyreduksjon.
Må få bedre oversikt over søvnforstyrrelser
– I denne rapporten har vi blant annet sett på hvordan vi kan få bedre oversikt over omfang av søvnforstyrrelsene som skyldes støyen fra de største kildene – samferdsel, industri og næringsvirksomhet, sier forsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet.
– Det er utredet hvilke måleindikatorer for støy som best forutsier virkninger på søvn. Det er videre dokumentert kunnskap om betydning av god søvn for helsen samt virkninger av støy på søvn og helse som begrunnelse for videre arbeid med reduksjon av nattstøy.
- I SSBs levekårsundersøkelser fra 1997 og 2004, anslås at 5 % opplever søvnforstyrrelser av støy, men det er ingen informasjon om hvilke støykilder som bidrar til dette.
- Resultater fra studier i en rekke europeiske land viser at andelen som rapporter søvnforstyrrelser øker når støynivået øker.
- Det er først og fremst støy fra samferdsel og industri man har best oversikt. Fra disse kildene er det beregnet et gjennomsnittlig støynivå for nattperioden (23.00-07.00), men denne kartleggingen begrenser seg til bygninger i enkelte større byer og områder med høye støynivåer.
- Per i dag gjøres det ingen nasjonal kartlegging av nattstøy, kun gjennomsnittlig støynivå over døgnet. Arbeidsgruppens anbefaling er derfor at det legges til rette for at beregning av nattstøy går inn i den nasjonale støymodellen som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). I denne modellen er det mulighet for å beregne hvor mange personer som er utsatt for støy ved ulike nivåer fra de mest vanlige støykildene, men nattstøy ligger ikke inne i modellen per i dag.
– Basert på vitenskapelig kunnskap om sammenhenger mellom støy og virkning på søvn er det mulig å estimere hvor mange som opplever søvnforstyrrelser som følge av de mest utbredte kildene til støy i Norge. Får å få til dette, trengs en nasjonal kartlegging av nattstøy fra ulike kilder, fastslår Aasvang.
1 milliard i året til støytiltak
FHI-rapporten (på side 21) viser beregninger som at det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å investere 1 milliard kroner årlig til støytiltak. Beregningene viser at nattstøy som gir sterk grad av søvnforstyrrelser årlig utsetter samfunnet for kostnader tilsvarende mellom 2,8 og 3,8 milliarderkroner basert på DALY-estimater hvor man har inkludert selvrapporterte søvnforstyrrelser fra henholdsvis L night 50 dB og Lnight 45 dB. I tillegg til dette kommer de samfunnsøkonomiske kostnader som følge av støyrelatert hjerte-karsykdom. Disse er beregnet til 95 millioner kroner. Dersom man for eksempel skulle sette seg som mål å redusere antall med sterk søvnforstyrrelse med 30 %, ville det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak for inntil om lag en milliard kroner årlig; den samfunnsøkonomiske gevinsten ville være nytteøkningen (en milliard) minus tiltakskostnadene.
Gå til Folkehelseinstituttets nettside for å laste ned rapporten.
