Vegdirektøren satser på støysvake biler og dekk
I 2011 går Statens vegvesen i gang med et nordisk forskningsprosjekt som skal skaffe informasjon om hvilke bildekk som støyer minst på norsk vegunderlag, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Han mener at vegetaten har en rasjonell og målrettet tilnærming til støyutfordringer fra trafikk, og håper at WHO-rapporten om helserisikoen ved støy fører til økte midler til støytiltak.
Utålmodige miljøforkjempere synes at Statens vegvesen kan virke både defaitistisk og lite aktiv i kampen for å redusere støyplagen for mennesker som plages med støy i sine bomiljøer langs vei. I sammenheng med nasjonale etappemål for reduksjon av støy med 10 % innen 2020 i forhold til 1999, har etaten sagt i fra at den ikke har muligheter til å nå det målet, men fokuserer fullt på å redusere antall personer som er utsatt for et innendørs støynivå på over 38 db. Der er målet en 30 % reduksjon innen 2020 i forhold til 2005.
– Det er realistisk beskrivelse av våre muligheter i forhold til de mulighetene vi har og i forhold til de ressursene som er stilt til disposisjon, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Han leder en etat der man er vant til å kalle en spade en spade. Han er ikke enig i at vegvesenet er passive i forhold til støyutfordringene. Som leder i Statens vegvesen blir han regelmessig konfrontert med en rekke kryssende hensyn.
Vegvesenet har i stor grad bidratt til å beskrive den reelle støysituasjonen i landet. Etaten har beregnet fremtidig støysituasjon tilknyttet vegnettet for ca 200 kommuner, og presentert denne informasjon som støykart som er tilgjengelig for alle. I tillegg er det i henhold til støyforskriften registrert og laget en rapport for nåværende støysituasjon langs alle norske veier med en samlet trafikk på mer enn 6 millioner biler i året. Samlet gir dette materialet gir godt underlag for planbeslutninger både i vegvesenet, og i landets kommuner som også håndterer et støyansvar.
Kilderettede tiltak mest effektivt
– En meget stor del av de støyutfordringene vi har langs vegnettet er knyttet til gammelt vegsystem, «feilene fra i går» – da veger ble bygget med andre miljøkrav og skjerming enn dagens nye vegsystemer. Og med en annen forståelse av helsekonsekvensene knyttet til støy. Det mest rasjonelle tiltaket er dermed å redusere støyen fra bilene som passerer forbi de støyplagede. Derfor har jeg stor tro på et strengere regelverk for hva som tillates av støyutslipp fra kjøretøy, både fra selve bilen og fra dekkene. Jeg vil ikke gå inn for særskilte krav for norske kjøretøy. Det beste og mest effektive støytiltaket er om Europa kan bli enig om et enda strengere regelverk for støy fra nye kjøretøy og nye dekk, sier han.
– Dette virker som vegdirektøren har mest tro på virkemidler som delvis er utenfor hans kontroll, nemlig utvikling av regelverket i Europa for kjøretøy og dekk?
– Det stemmer at vi ikke har det siste ord i slike spørsmål, men Statens vegvesen følger med i de diskusjoner som føres i europeiske standardiseringsutvalg og arbeider hardt for å påvirke dette. Det er for øvrig en ganske bred europeisk holdning om at vegen å gå er å skjerpe støykravene ytterligere.
– Det ble stille om støysvake vegdekker?
– Vår satsing på støysvake vegdekker har til nå ikke innfridd forventninger med hensyn til langsiktige virkninger av disse dekketypene. I år vil det blir gjennomført ytterligere vurderinger, før vi former vårt syn på støysvake veidekker som en del av våre tiltak, sier Gustavsen. Han nevner at mange av de tiltak som vurderes i forhold til klima også gir gevinster i forhold til støy: for eksempel tilrettelegging for kollektivtrafikk, køprising, miljøfartgrenser, piggdekkforbud etc
Utvikle kunnskap og holdninger
– Statens vegvesen er i europeisk sammenheng i særklasse fordi etaten har ansvar både for veger, kjøretøy og trafikanter. Det gir mulighet for en bredt anlagt kampanje for å utvikle bilister og transportnæringens holdninger og kunnskap om støysvake dekk og kjøretøy. Vi har ikke sett noe initiativ i denne henseende fra vegvesenet hittil?
– Jeg er enig i at arbeid for å utvikle holdninger, kunnskap og interesse for dette er viktig. Generelt vil arbeidet for å fremme støysvak trafikk profittere på økt kunnskap og interesse for løsninger når det gjelder kjørestil, valg av dekk, kjøretøy etc. Ikke minst vil kjøreskolene kunne spille en viktig rolle i opplæringen av nye bilister. Det kan bli aktuelt å se nærmere på læreplaner og innhold i teoriprøver for å fremme en slik utvikling, i forbindelse med forberedelsene til den nye dekkmerkeordningen som trer i kraft neste år, sier vegdirektøren.
Bedre informasjon om dekkvalg
Merkeordningen for dekk kategoriserer dekkenes våtgrep-, rullemotstand- og støyegenskaper etter standard testprosedyrer på ISO-underlag. De reflekterer i liten grad de grovere norske vegdekkene. I følge Sintef-forskning korrelerer ikke det som defineres som støysvake dekk på ISO-underlag, med utslipp av støy på norsk underlag. Noen støysvake dekk støyer forholdsvis mindre også på tilsvarende norske underlag, mens andre støysvake dekk støyer forholdsvis mer. Det er med andre ord ikke noe fast støytillegg for støysvake dekk som kommer på norsk veg, og dermed heller ikke noe reelt, informert valg for bilister som vil velge de minst støyende dekkene etter den nye merkeordningen.
– Tar Statens vegvesen oppgaven med å rydde opp i denne uklarheten før ordningen trer i kraft?
Skal finne de mest støysvake dekkene for norske veier
– Ja, Statens vegvesen deltar i et nordisk samarbeidsprosjekt – NordFoU-prosjekt- med oppstart i 2011, som skal vurdere sammenhengene mellom støynivået dekk blir merket med, støynivå på standardiserte test-vegdekker, støynivå på typiske nordiske vegdekker og støynivå på de mer støysvake vegdekker benyttet i Norden. Den siste kategorien benyttes først og fremst i Danmark.
Andre nyheter:
