Uforstyrret søvn er bra for helsen
12.09.12 Søvforskning skjøt fart i 1950 årene da man tok i bruk EEG (elektroencefalografi) som gjør det mulig å registrere forandringer i hjernebølgeaktiviten. Ved hjelp av EECG konstaterte forskerne den gang to ulike søvntyper: såkalt synkronisert søvn (NREM – non rapid eye movement), og desynkronisert søvn (REM – rapid eye movement), skriver Støyforeningens magasin Støydemper´n.
REM-søvn og annen søvn
Under REM-søvnen er hjernebølgene små, med hurtig, uregelmessig frekvens, og øynene beveger seg raskt som om øynene følger med i et eller annet. Det er i denne søvnfasen vi drømmer.
Desynkronisert søvn kjennetegnes derimot av store, langsomme og regelmessige hjernebølger, og er den dypeste form for søvn. Det er da vi sover tungt.
I 1970 viste den amerikanske professoren, dr. i psykiatri, Ernest L. Hartmann, (professor i psykiatri ved Tuft University, Massachusetts og en av grunnleggerne av Sleep foundation) at i tillegg til å skille mellom to typer søvn REM og NREM søvn, er det også et skille mellom psykisk og fysisk tretthet.
Hans teorier beskrev også ulike virkninger og behov knyttet til NREM-søvn og REM søvn. Noen mennesker trenger mer REM søvn enn andre. Forskjellene beror på personlige egenskaper, men også stress og uro. Årsaken, mener Hartmann er at at REM-søvnen, kalt drømmesøvn, virker særlig fornyende på sinnet. Under REM-søvnen produseres kjemiske stoffer, katekolaminer, som reparerer og gjenoppbygger slitte celler. Desto mer stresset og bekymret, desto større behov for REM-søvn.
Livsviktige egenskaper
Mens REM-søvn virker fornyende på sinnet, virker synkronisert søvn (NREM) fornyende på kroppen. Synkronisert søvn er kategorisert i flere forskjellige stadier.
På samme som hjernen utsettes for slitasje, slites kroppsvevet. Forskning kan tyde på at kroppen under synkronisert søvn bygger opp forsyninger av protein og ribonukleinsyre som er viktig for cellefornyelse. Jo større fysisk aktivitet, jo større behov for synkronisert søvn.
Dårlig søvn svekker immunsystemet
– Vi vet at trafikkstøy stresser oss i hverdagen. Blant annet kan man måle høyere nivåer av stresshormonet cortisol og høyere puls hos mennesker som er utsatt for trafikkstøy. Det er også vist, at mennesker som utsettes for støy heller ikke i samme grad kommer ned i den del av søvnen, hvor vi restituerer. Begge deler er noe som påvirker vårt immunforsvar og dermed potensielt også vår risiko for kreft og andre sykdommer, sier seniorforsker Mette Sørensen, i den danske kreftforskningsorganisasjonen, Kræftens Bekæmpelse.
