STATSBUDSJETTET 2013 – Utydelig og svekket innsats mot støy
11.10.12 Hovedsvakheten ved budsjettet er at det ikke reflekterer handlingsrommet som faktisk foreligger for bekjempe negative samfunnskonsekvenser av støy.
Miljøverndepartementet om 2013: Regjeringa vil føre vidare og følgje opp arbeidet med handlingsplanen mot støy for å nå dei nasjonale støymåla (s 101). Det betyr at det nasjonale støymålet om 10 % reduksjon i støyplagen innen 2020 ligger fast – også etter den bebudete revisjon av støymålet. Totalt sett øker støyplagene i Norge. Mens den samlede innsatsen som beskrives i statsbudsjettet er utydelig, og relativt sett mindre i forhold til Norges massive støyutfordringer.
Budsjettet inneholder ikke svar på transportetatenes oppfordring i NTP om at «for å nå målet for innendørs støy, er en skjerpning av de eksisterende støykravene i forurensningsforskriften et virkemiddel. Dette kan utløse tiltak som transportetatene vil være ansvarlig for å gjennomføre».
Kilderettede og avbøtende oppgaver er delegert til andre departement, primært Samferdselsdepartementet. Helse- omsorgsdepartementet (HOD) har støy inne som del av forebyggende folkehelsearbeid
Samferdselsdepartementet
Reduksjon av støy fra kilden er den mest kostnadseffektive måten å redusere støyen på. I 2011 ble det prioritert å påvirke internasjonale prosesser for å skjerpe støykravene til nye kjøretøy og bildekk. og man la vekt på betydningen av den nye merkeordningen for bildekk som skal fremme forbrukers valg av bildekk med best miljøegenskaper, blant annet lavere støyutslipp.
Nettsiden «Nybilvelger», som er et system der publikum kan hente opplysninger om bl.a. miljø-, drivstoff- og sikkerhetsegenskaper fra ulike kjøretøy, ble lansert av Statens vegvesen i 2011. Informasjon om obligatorisk miljømerking av dekk finnes ikke her, heller ikke informasjon om kjøretøyenes støyegenskaper. Støyforeningen har påpekt dette overfor Vegdirektoratet, som har opplyst at denne mangelen skyldes manglende informasjon fra bilbransjen om disse temaene. Støyforeningen etterlyser fortsatt denne viktige informasjonen til dem som skal handle nye biler.
Forskning
Støyforeningen har tidligere etterlyst mer forskning for å få en systematisk beskrivelse av merverdi og samfunnsnytte av støytiltak, fordi en del av disse gevinstene ikke reflekteres i nåværende kost-nytte analyser ved prioritering. Kapitlet for samferdselsforskning foreslår 142 mill. kroner til samferdselsforskning i 2013. Det er en fortsatt svekkelse, denne gang på 8,7 %, i Samferdselsdepartementets investeringer i forskning og ajourført kunnskap. Samferdselsdepartementet er det departement om har ansvaret for samfunnsområdene som står for det aller meste av utendørsstøyen i Norge.
Støysvak asfalt
Forskning viser at for å nå støymålene i 2020, er tiltak med støysvak asfalt det virkemiddel som raskest gir positive resultater i forhold til veitrafikkstøy. Fordi støysvak asfalt fremdeles har utfordringer mht. holdbarhet, er det behov for økt forskning og beslutning om en målrettet, forpliktende strategi for dekkelegging med støysvak asfalt på de mest støyutsatte veistrekningene. Se link: Bilfridag – TG
Støyreduksjon er som tidligere år bakt inn i vedlikehold. Men også i kilderettede tiltak. Der har departementet lite å tilføye utover eget engasjement i internasjonale fora.
Type asfalt er avgjørende for å redusere støyen fra vegdekker. Forskning har pågått i flere år, med altfor få midler.
Støyforeningen mener budsjettet må reflektere at eksisterende forskningsresultater mht. bruk av tynndekker (små steinfraksjoner, og nye elastiske bindemidler) og en mulig utvikling av PERS-asfalt, snarest bør innarbeides i vegvesenets og kommuners dekkeleggingsstrategier for strekninger med særlige støyplager.
Vegvesenet reduserer satsing på miljøtiltak og kollektivtiltak
Budsjettets budsjettposter 2013 for miljøtiltak og kollektivtiltak viser oppfyllingsgrader i forhold til handlingsprogrammet på henholdsvis 91,4 og 85,8 prosent. Posten miljøtiltak reflekterer for en stor del også vegvesenets avbøtende tiltak i forhold til støyplagete. Støyforeningen beklager at disse aktivitetene sakker akterut i budsjettet.
Satsning på kollektivtransport, jernbane, gang- og sykkelveier
Det er samferdselstiltak i neste års budsjett som kan ha effekt for å redusere veksten i støyproblemet. Det ligger inne økte bevilgninger til vei- og jernbane i Nasjonal transportplan på 3,4 milliarder kroner; det er mer enn planrammen som ligger inne for 2010-2013. Men kostnadsøkninger spiser opp mye av over-oppfyllingen.
Belønningsmidler for større kommuners satsing på kollektivtrafikk bør økes ytterligere for å fremme overgangen til mer støysvake transport i de store bykommunene.
For jernbanesatsningen er det positivt at Regjeringen øker planleggingsmidlene fra årets 47 til 195 millioner kroner i 2013. Som For Jernbane er Norsk forening mot støy glad for at Regjeringen øker statlig kjøpt togtilbud med vel 400 millioner og skuffet over at Regjeringen vil ta tilbake 1/4 av beløpet i økt utbytte fra NSB. Disse pengene burde Regjeringen heller brukt på investeringer i sovevogner for å styrke nattoget som alternativ til klimaskadelig flytrafikk.
Gang- og sykkelveier
Satsingen på gang- og sykkelveier er viktig for å fremme økt bruk av sykkel som transportmiddel, til fremme for miljøet og ikke minst redusering av støyutslipp. Støyforeningen er tilfreds med takten for å innfri målet om å investere 1 milliard kroner i innebærende planperiode på gang- og sykkelveier. Budsjettet for 2013 på 351,2 mill. kroner gir en oppfyllingsgrad på 104,3 % i forhold til handlingsprogrammet.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
Regjeringen fastslår at forebygging er meget viktig på s. 9: «1.1 Regjeringens mål: Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen…». Dette støtter Norsk forening mot støy fullt ut. Derfor burde folkehelse (10.10) utgjøre mer enn 1790,7 mill. – ca. 1,2 % av HODs budsjett, og samme andel som i Saldert budsjett 2012.
Hvordan kan samme regjering foreslå å redusere bevilgningene til Kap. 719 Annet folkehelsearbeid med 0,2 % i løpende kroner? Med en prisstigning på 3,5 % tilsvarer det ca. 3,7 % mindre realverdi; sammenlignet med HODs totaløkning på 5,4 % blir den relative reduksjon –5,6 %.
Miljørettet lokalt folkehelsearbeid (s. 59) påpeker at «Særlig mangler de små kommunene personell og kompetanse til å ivareta lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte.» Norsk forening mot støy mottar tusenvis av henvendelser hvert år fra publikum, og mange påpeker manglende respons og oppfølging fra kommunenes ansvarlige for miljørettet helsevern. Vi merker ofte at dette i høy grad skyldes mangel på støykompetanse, men finner ikke noe om hvordan denne kompetansemangelen kan utbedres.
Barns miljø og helse (s. 59): Rapporten Barnas framtid (http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Dokumenter%20FHA/barnas%20framtid.pdf) understreker at støy plager barn like mye som voksne, og at kronisk støy «påvirker barn negativt. De sliter med nedsatt læringsevne pga reduserte kognitive funksjoner som følge av støy. Det er også påvist at denne konsekvensen rammer sosialt skjevt. Utfordringen med støyens kognitive konsekvenser for barn bør også tas ansvar for og behandles særskilt i budsjettets kapitel III, Særlege tema, 5 Sosiale helseskilnader.
Hørselsskader
Hverken hørselsskader, hørselstap og tinnitus er nevnt i budsjettforslaget. Norsk forening mot støy savner støtte til tiltak som kan bidra til å forebygge hørselsskader. Det er bra at arbeidslivsstøy omtales i Arbeidsdepartementetes budsjettdokument, men det dekker arbeidslivet; barns oppvekstvilkår dekkes ikke av det. Dermed faller støyen i barnehager, SFO’er utenfor hele budsjettet
Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse
Det er bra at kunnskap og kompetanse øker mye (12,5 %). Men vi mener hele 10.80 burde utgjøre mer enn 0,5 % av HODs budsjett, og forskning mer enn 0,2 %. Det fremgår heller ikke hvorvidt noen, eller hvor mange, av de 32 prosjektene (s. 218) i Program for miljøpåvirkning og helse (programperiode 2011-2015) som angår støy.
Del III Særlege tema
5. Sosiale helseskilnader. Forskning i USA og Tyskland dokumenterer at at barn som vokser opp med et utendørs gjennomsnittlig støynivå over 63 dbA er utsatt for kognitiv svekkelse, redusert leseferdigheter og reduserte livsutsikter. Utfordringen er pekt på av EU´s helseministre. Det viser seg at denne eksponeringen i betydelig grad følger sosiale skillelinjer. Denne utfordringen bør tas ansvar for og beskrives i dette kapitlet.
6.1 Sektorovergripende miljøvernpolitikk, s. 273: Det er bra at 6.1 understreker sammenhengen mellom helse og miljø. Norsk forening mot støy understreker at denne sammenhengen også gjelder støy og andre miljøproblemer: De menneskene som er mest utsatte for veitrafikkstøy, må ofte også puste i den dårligste luften. Elektrifisering av transport gir både renere luft, mindre CO2-utslipp, mindre støy og mindre energiforbruk – og energieffektivisering kan også bedre isolasjonen mot støy.
